Dag 12 til Sydpolen

I dag er en sørgelig dag. Den kommer til å være markert i kalenderen min resten av livet. Den startet ok, men mye vind ute. Vi begynte å gå, og etter 2 timer med vandring, stoppet vi, og jeg skulle tisse. I den kraftige vinden skrudde jeg forsiktig opp tisseflaska, og på et hundredels sekund smatt tisse trakten ut av flaska og ble tatt av vinden. I løpet av ett sekund var den allerede forsvunnet langt av gårde. Jeg forsøkte å kaste meg etter den og la på sprang. Fant fort ut at pulken hang bak meg så ble rykket kontant tilbake. Jeg ropte febrilsk på Mutter som var opptatt med uviktige ting, før hun også la på sprang. Etter mye surr kom jeg meg fri fra pulken og satte av gårde med vinden. Men min kjære «tussetut» som vi kalte den, var allerede langt borte.

Det ble en sørgelig aften. Etter min mening er det topp 3 verste ting som kan bli borte, rett etter teltet og skiene. Nå kan jeg ikke lenger stå og tisse men må krøkes sammen i kulda, det føles som et nederlag.

RIP kjære tissetrakten. Siden din siste dag er over, skal vi minnes noen av dine store eventyr;

- expedition Amundsen 2019

- Svalbard 2019

- expedition Amundsen 2020

- utallige Hardangervidda krysninger

- Nordvestpassasjen

- og til slutt dine siste dager i Antarktis

Vi sørger i teltet i dag💔